HURRA FOR MEG!

Idag er dagen her... jeg er
40

og det er helt greit det!

Har ekstremt mye ugjort quiltemessig,

så målet er å bli såpass gammel... og helst enda litt!

HURRA FOR ERLEND OGSÅ!

Søndag var det dåp for minsten. Faren mente at siden jeg hadde laget teppe til Nora, burde jeg vel strengt tatt lage noe til Erlend også, sånn på si med alle dåpsforberedelsene i tillegg... Hadde noen dagers betenkningstid før jeg gjøv løs fredags kvelden, en uke før.

Om å gjøre å holde tunga rett i munnen når alle lapper skal skjæres, syes sammen, stitches og i tillegg matche sånn passe ilag med resten. Det ble om å gjøre å få ferdig stitche-lappene først slik at stitchingen kunne gjøres i pauser med tv-titting etc.
Og jeg ble ferdig! Fredag kveld, nøyaktig en uke etter start, sydde jeg lukkekanten inntil mens jeg ventet på dåpsgjester som var forsinket med flyet nordover.

Thomas hadde tegnet denne tegningen av seg og broren som jeg kopierte. Ser ut som en klassisk storebror-helt-fortelling, men når Thomas selv skulle fortelle hva han hadde tegnet kom følgende frem...

"Jeg og Erlend er ute, og jeg tvinger ham til å hoppe på trampolina.Det liker han ikke og derfor skriker han!"
Ok, da så...

Jeg brukte også Truls sin tegning fra da Erlend var i magen og han ventet så veldig på den lille lillebroren sin som var glad for nart skulle han komme ut for å treffe Truls.

DET KOM EN PAKKE I POSTEN...

...sånn helt uten videre. Jeg hadde ingen "clue" på hva det skulle være, gransket kjapt hjernen om det var et prosjekt jeg hadde bestilt og så "fortrengt", men nei... Stor var derfor overraskelsen da det inni pakken befant seg en ny, sølvfarget pakke med en rosa

post-it lapp der det stod;

Takk for lånet!

Kos dere!Det begynte å demre for geniet(altså meg...). Jeg tenkte "det er ikke mulig", men joda! Sølvi som overtok mitt plage-prosjekt som jeg overhodet ikke klarte å få sammen på en akseptebel måte og som jeg truet med å kaste i sommer, var blitt til det det var tenkt til, nemlig krabbeteppe til minsten.
Og ikke bare var det satt sammen, men det var quiltet, påsydd lukkekant og var fiks ferdig!!! Hva gjør man da? Hva sier man?
Tusen takk, Sølvi!
Og hvordan du har fått det til er for meg et mysterium...
(Sjekk gjerne Sølvi sin egen, aktive blogg... i4)

HURRA FOR NORA!

Idag kom syhemmeligheten min ut, nemlig et teppe til Nora som ble døpt idag. Har laget et par lignende tepper før, til Hans Edvard og til Rikke sin dåp, men selv om malen er lik blir teppene veldig forskjellige. Og her er Nora sitt...

Tok utgangspunkt i det rosa, selvfølgelig, og i stoffet med alle skjellene som ved siden av rosa fra det nesten beige til det dyprød-aktige hadde mye turkis og grønt i seg. Truls tegnet lillebroren mens han enda lå i magen min, med navlesnor og et stort smil. Synes denne måtte med da det bare er fem dager imellom Nora og Erlend.
Label'n til baksiden.

Burde vel sy noe til Erlend som skal døpes den 19.september, også...

THOMAS SKOLEGUTT

Idag var endelig dagen her... Han har ventet lenge, og gledet seg, eller grugleder sånn som Karsten i Karsten og Petra-bøkene. Igår kveld sa han at det kjentes ut som om hele universet, PLUSS sola var inni magen hans! I pent vær stilte han villig opp for fotografen. Skolegutt med selvlysende oransj ransel.
Sammen med en noe misunnelig lillebror(som siden var på butikken og kjøpte seg egen leksebok og som har sittet med a-er og o-er til den store gullmedaljen!).

Velkommen!

Ved pulten i det store fellesrommet, litt preget av stundens alvor. Han var førstemann oppe med hånda, og satt som et tent lys. og var veldig klar på at vi måtte gå sånn at han kunne starte på ordentlig. Tenker det er en stolt og litt "corky" kar som sitter på skolebussen på vei hjem i dette øyeblikk!

I BLÅBÆRSKOGEN

Idag var vi alle mann alle i blåbærskogen. Vi gikk så langt vi kom med vogna, og satte så fra oss den sovende minstemann, og så lusket vi rundt som bjørner... Ikke akkurat lydløst, men blåbæra ble ikke skremt. Thomas gikk først lei, og liker dessuten ikke blåbær.

Truls var ivrig veldig lenge, og plukket ganske mange i koppen, men til slutt klarte storebror å lokke ham med på oppdagelsesreise og dermed forsvant han og bare koppen sto igjen midt i ei tua.

Ingenting smaker som blåbærdrikk med selvplukkede bær!!

Og ja, jeg syr litt, men det er en hemmelighet en liten stund til, ok?

NOEN GANGER MÅ MAN SE SEG SLÅTT...

Og nå er det meg... Dette prosjektet, som jeg startet på i god tid for at den nye babyen skulle få sitt eget teppe å ligge på etterhvert som han ble moden for det, er bare blitt en plage for meg. Jeg sliter med å få to og to epleskrotter pent sammen på maskin, hvordan skal det bli da med rekker av tolv? Åhhh, gru! Derfor har jeg bestemt meg for å gi opp og kaste makkverket! Men det er for ille, egentlig... Pedagogiske riktige farger for småttiser i utvikling, med bakstoff... venter til søppelbilen kommer mandag 2., så dersom noen klør i fingrene etter en utfordring - let me know, og jeg sender fra meg!