FARVEL SYROM...
Jeg har annonsert det for lenge siden, men ikke fått gjort så mye med det. Syrommet, min lille oase, var "dødsdømt" da Erlend meldte sin ankomst - det var det eneste fornuftige rommet å ha som barnerom. Men det ble et seigt endelikt da jeg først ikke hadde tid og lyst til å rydde det ned, deretter - da jeg hadde tid, men ikke klarte pga stor mage og dårlig rygg, for så å ikke ha mulighet fordi jeg stadig gikk rundt med en skrikende liten sak som okkuperte minst en arm om ikke begge... Men nå er det gjort! Med litt ekstra barnevakt-hjelp i Mamma ble det rydding og siden nedpakking i gjennomsiktige plastdunker. Noe skal fremdeles få stå til pjokken blir litt større, men syrommet som det en gang var er borte! Bare bildene igjen nå... Der er ikke få skatter denne reolen inneholder...
Kommer til å savne alle hyllene med stoffene i, bare for det oppmuntrende synet sin skyld! Mamma gjorde en kjempejobb i å brette stoffer for meg som ikke var "katalogisert" enda...
Kommer til å savne alle hyllene med stoffene i, bare for det oppmuntrende synet sin skyld! Mamma gjorde en kjempejobb i å brette stoffer for meg som ikke var "katalogisert" enda...
Også skjærekroken har vært god, ikke minst pga plasseringa rett bak døra - ideell å gjemme vekk saker i en fei!
Da var det bare å innrede til barnerom
- og finne en annen krok i huset som jeg kan okkupere til yndlingsaktiviteten min...
Å så synd å pakke ned det deilige syrommet. Men så klart barna er viktigere. Her har jeg pakka ned quiltemaskin, og holder på å rydde kjellerstua til mine to tenåringer.
SvarSlett